|
|
HVORFOR BRY SEG OM DEN TEKNISKE BILDEKVALITETEN?
|
 |
|
|
|
|
(Eller: Hvorfor kjøpe et bilde som bare fungerer delvis som sluttprodukt, når du kan få et som fungerer for alt?)
|
|
|
|
|
Hvordan kan du være sikker på at bildet du kjøper, er egnet for det du har tenkt å bruke det til? Maria Stranger, retusjør og spesialist på bildekvalitet, forklarer begrepene.
Motivet betyr mye, fordi det er det første man legger merke til. Det er viktig at bildet utstråler det du vil fortelle, det du vil formidle. Men for at du skal kunne levere budskapet ditt så godt som mulig gjennom bilder, uten at det finnes noen som helst tvil om hva det er du ønsker å si, må den tekniske
kvaliteten i bildet være like høy som kvaliteten på motivet.
RGB, megabyte, piksler...
Et digitalt bilde er bygd opp av bildepunkter (piksler, forkortet px), omtrent som kornet i en film. På datamaskinen representeres lysverdien i hver piksel som en kode av ettall og nuller. Bildestørrelsen angis i piksler.
Bildets digitale størrelse (filstørrelse) måles i kilobyte (kB), megabyte (MB) eller gigabyte (GB).
Bitdybden (også kalt pikseldybde eller fargedybde)
angir hvor mye fargeinformasjon det finnes for hver piksel i bildet. Jo flere informasjonsbiter det er per piksel, desto flere tilgjengelige farger er det, og desto mer nøyaktig blir fargegjengivelsen.
Det er to måter å gjengi farger på: RGB-modus brukes for bilder som vises på skjerm, mens CMYK-modus brukes for trykte bilder. RGB-bilder består av tre fargekanaler - rød, grønn og blå. Et RGB-bilde med 8 biter per piksel har 256 mulige verdier for hver kanal, noe som gir mer enn 16
millioner mulige fargeverdier. RGB-bilder med 8 biter per kanal (bpc) kalles også for 24-biters bilder (8 biter × 3 kanaler = 24 biter med data for hver piksel).
Teknisk kvalitet dreier seg om størrelse og oppløsning
For at bilder skal kunne brukes i forskjellige sluttprodukter, som trykk, utskrift, nettsider, iPad, lysbildevisning og lignende, kreves det diverse konverteringer/justeringer. Bildene må tilpasses ulike fargerom, oppløsninger, skarphetsgrader osv. for å oppnå
en kvalitet som får frem budskapet på best mulig måte.
Det har ingen hensikt å bruke et større bilde enn det som er nødvendig for sluttproduktet. Bildet vil ikke se bedre ut, men bare virke tyngre og oppta mer plass. Den beste størrelsen er den som faktisk trengs! Bruk absolutt ikke en mindre størrelse, for da ser bildet "pikselaktig" ut.
Oppløsningen og størrelsen på bildet er viktig, og her foregår det en kontinuerlig utvikling. Dataskjermene blir bedre og kan gjengi bilder mer
detaljert. Det betyr at bildene må holde høy teknisk kvalitet. Når du skal bruke et bilde på nettet, er bildestørrelsen i piksler, høyde og bredde det eneste som betyr noe. Oppløsning er bare viktig for fysiske bilder, for eksempel bilder du skriver ut.
Før brukte vi uttrykket "dpi" (dots per inch = punkter per tomme) om oppløsningen for bilder og andre elementer. I dag bruker vi dpi når det er snakk om oppløsning på skrivere. For digitale bilder bruker vi i stedet "ppi" (pixel per inch
= piksler per tomme).
Også motivet avgjør bildets størrelse
Når du velger bilder for bruk på nettsider, er det viktig at du i tillegg til å vurdere størrelsen også tar hensyn til innholdet i motivet. Små bilder med mange detaljer og linjer kan gjøre at bildet oppleves "grøtaktig", og det blir dermed vanskeligere å tolke det. Et enklere og tydeligere innhold gjør det lettere å forstå bildebudskapet. Et "helikopterperspektiv" kan være praktisk når du jobber med bilder og vil
se på nettsiden i sin helhet.
Når du skriver ut et bilde, må du også huske at motivet kan ha stor betydning for hvor høy oppløsning som er nødvendig. Et bilde med mange detaljer må ha høy oppløsning, mens et bilde med få detaljer ofte kan skrives ut med betraktelig lavere oppløsning. Store bilder, for eksempel fasadebannere, trenger ikke så høy utskriftsoppløsning fordi man ikke ser bildet på helt nært hold. Hvis bildet skal trykkes, må du tilpasse oppløsningen, og forskjellige typer
trykk krever forskjellig oppløsning. Bildet må tilpasses ulike typer raster og rastertetthet, papirtype, bestrøket eller ubestrøket papir osv.
|
|
|
|
|
|
|
Riktig fargerom er viktig
|
|
Riktig fargerom er viktig. Øyet oppfatter farger på sin egen måte, mens skjermen som sagt viser farger i RGB. For at trykketeknikken skal yte bildene dine rettferdighet, må du bruke fargerommet CMYK for firefargetrykk.
I tillegg kan du opprette en karakterkurve, en såkalt "ICC-profil", for den aktuelle trykkerimaskinen, skriveren eller skjermen som skal gjengi bildet. På den måten kan du tilpasse bildet så nøyaktig som mulig til ditt formål.
Sammenlign lys- og fargeområder for flere nyanser
Utover de ulike tilpasningene ovenfor er det også viktig at bildet er "helt". Det kan enkelt gjøres lysere eller mørkere i et bildebehandlingsprogram.
|
|
|
|
|
|
|
For et bilde som er tatt i kveldslys og blir gjort for lyst på skjermen, kan det oppstå problemer i skyggepartier der eksponeringen ikke er så god.
Pass på at du beholder registret av mellomtoner - det vil si fargene og nyansene mellom svart og hvitt i bildet - slik at det er så tett informasjon og så mange nyanser som mulig i bildet. Når mellomtonene går over i høylys (lyse partier) og lavlys (skyggepartier), er det viktig at bildet har flest mulig nyanser/toner for å unngå en skarp
kant og "flatt" svart eller hvitt.
Sjekk bildet i 100%
Gå gjerne gjennom og sjekk bildet i 100 % slik at du kan retusjere bort for eksempel støv på sensoren. Støv vises tydelig som myke og mørkere runde flekker på store ensfargede områder som himmel osv.
Se deretter på bildet i 50 % for å få en mer realistisk oppfatning av hvordan sluttproduktet vil bli i utskrevet eller trykt tilstand. Eventuell kromatisk aberrasjon (fargeblødning) i bildet kan korrigeres med RAW-konverteren. (Når du vil ha en stor bildefil med så mye informasjon som mulig, kan du fotografere i RAW-format og deretter fremkalle bildet digitalt i en RAW-konverter. For bilder som skal brukes på nettsider, holder det som oftest å fotografere i JPG-format. Men
om du tar et "pangbilde", er det litt synd om du senere skulle ønske deg en stor utskrift av bildet.)
For at du skal få et så godt inntrykk som mulig, kan du legge et bilde som inneholder hvitt, mot en hvit bakgrunn. Da ser du hvor hvitt det er, og kan justere hvitheten. Gjør det samme med svart. Legg et bilde som inneholder svart, mot en svart bakgrunn, så ser du hvor svart det er. Det finnes så mange nyanser av hvitt og svart at et bilde som inneholder hvitt, lett kan oppfattes som
gråaktig og dermed se skittent ut.
Tekst: Maria Stranger
|
|
|
|
|
|
|
Hva holder en bildefil på 100 MB til?
|
|
Dette og mye annen nyttig informasjon vi har samlet i vå Quick Guide som du laster ned ved å klikke på pilen.
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
Tipset - overkommelig pris for nettbruk!
|
|
|
|
|
|
|
|
|
Bilder for bruk på Internett for 290 kr
|
|
|
Kvalitetsbilder trenger ikke koste all verden! Stikk innom hjemmesiden vår og ta en titt på den nye prislisten med gunstige alternativer for publisering i digitale medier.
|
|
|
Velkommen inn!
|
|
|
|
|
MØTE
|
|
|
Det er i selve møtet alt starter. Vi ba bilderedaktørene våre tolke ordet "møte" i bilder. Se det håndplukkede utvalget deres ved å klikke på et av bildene nedenfor.
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
