Du har blivit utloggad på grund av inaktivitet. Logga in igen för att fortsätta handla!
Du har redan angett att du vill använda ett avtal eller annan kampanjkod vid ditt köp.
Du kan tyvärr inte kombinera flera kampanjkoder eller avtalsrabatter.
Rabatt med fremme koden
Rabatt med avtaler eller eksisterende kode
Var vänlig välj ett av alternativen
Kampanjkoden du angett är inte giltig.
En anledning är kan vara att perioden för kampanjen har gått ut, eller så ingår inga bilder i kundvagnen i denna kampanj.
Piksler, formater, skarphet, oppløsning, interpolering ... Hva betyr egentlig dette? Jobber du med kommunikasjon og har behov for å friske opp kunnskapene om bildebehandling? Da bør du lese videre. I denne artikkelen har vi fått hjelp av fotografen og retusjøren Maria Stranger for å bli bedre på bilder og de tekniske aspektene rundt god kvalitet. Følg med videre, og lagre eller skriv ut artikkelen, så kan du bruke den som referanse når hukommelsen svikter!
About Maria Stranger
Maria vokste opp med kameraer og fotografier, for faren hennes var fotograf og hadde fotoauksjoner. Maria tok opp arven etter sin far og utdannet seg til fotograf og bildebehandler. Hun innledet karrieren i fotoavdelingen hos riksantikvaren i Stockholm, og der ble hun i 15 år. Deretter arbeidet hun i Johnér bildebyrå i drøyt 10 år. I 2013 kastet hun seg ut i frilanstilværelsen og fortsatte å jobbe med Johnér, men nå som kunde. Hun bor på Södermalm i Stockholm med mann og hund – og kunne ikke trives bedre med livet.
Piksler, filstørrelser og bitdybde
Et digitalt bilde er bygd opp av bildepunkter, såkalte piksler, som kan sammenlignes med de små kornene på en film til analoge kameraer. I datamaskinen representeres lysverdien i hver piksel som en kode av enere og nuller. Og disse pikslene brukes til å angi størrelsen på et bilde.
Bildets digitale størrelse (filstørrelsen) måles i kilobyte (kB), megabyte (MB) eller gigabyte (GB), med økende størrelse i samme rekkefølge.
Bitdybden (kalles også pikseldybde eller fargedybde) angir hvor mye fargeinformasjon som er tilgjengelig for hver piksel i et bilde. Jo flere informasjonsbiter per piksel, desto flere tilgjengelige farger, nøyaktigere fargegjengivelse og større størrelse.
Forskjellige formater
tiff – brukes først og fremst av fotografer og trykkerier. Dette formatet fungerer på de fleste plattformer og har en ikke-ødeleggende komprimering, LZW-komprimering.
jpg – brukes på nettet og kan være ødeleggende hvis man bruker det under pågående bildebehandling og: lagrer – åpner bildet – bildebehandler – og så lagrer det igjen. Mange ganger.
psd – er et Photoshop-format der bilder kan lagres med lag, kanaler og
markeringer for fremtidig bildebehandling.
eps – er i prinsippet det samme som tiff, men klar for trykk.
png – brukes på nettet og er et ikke-ødeleggende format som passer til ikke-fotografiske bilder med store fargeflater, for eksempel ikoner, tegninger og grafikk.
gif – brukes for enklere animasjoner.
Skarphet
Skarpheten i bildet er viktig. Skarphetsdybde er den delen av bildet som er skarpt. Hele bildet kan være skarpt, fra forgrunnen til bakgrunnen. Kort skarphetsdybde innebærer at bare et lite område i bildet er skarpt, for eksempel et øye i et portrett – alt annet er uskarpt. Dette kan man bruke når man vil forsterke budskapet. Øynene våre dras mot skarpheten, og man kan for eksempel legge det man vil observatøren skal fokusere på, i skarphet, med alt annet uskarpt. I tillegg kan man også bruke bevegelsesuskarphet, der det som er i fokus i bildet – det som beveger seg – er uskarpt. På den måten kan man formidle bevegelse/fart i bildet. Dette er et vanlig grep innenfor for eksempel idrettsfotografi.
Beskjære bilder
Av og til trenger du kanskje å beskjære et bilde for å sikre at du virkelig får frem budskapet, eller for at bildet skal passe i et bestemt format. Du ønsker kanskje å fjerne ting som distraherer i bildet, eller du vil kanskje bare skape en ny dynamikk i bildet med en annen beskjæring. Det kan også være effektivt å skjære bort noe for å få effekt. Sørg i så fall for å ha noen marginer å gå på og at det ikke ligger ting du mener er viktige for nær kantene i
bildet, for de kan bli borte når bildene går i trykken.
For å beskjære et bilde kan du bruke beskjæringsverktøyet direkte på bilder i Photoshop. Med dette verktøyet kan du dra i de svarte markerte hjørnene eller i sidene av bildet for å bestemme hvordan du vil beskjære bildet, og ved å holde pilen litt ut fra et hjørne kan du korrigere bildet hvis du trenger det. Du kan også bestemme størrelse og proporsjoner i menylinjen. En annen måte å beskjære et bilde på er å åpne en ny Photoshop-mal med ønsket format og så dra inn bildet i den nye malen, og derfra dra det opp eller ned, det vil si beskjære bildet med pilen fra et hjørne. Prøv deg frem for å finne den metoden som fungerer best for deg!
Størrelse og oppløsning
For å kunne bruke bilder i forskjellige sluttprodukter som papir, nettet, nettbrett og lysbildefremvisninger osv. kreves diverse konverteringer/justeringer. Bildene må tilpasses til forskjellige oppløsninger, fargerom, fargestyrker osv. for at du skal få best mulig kvalitet og nå ut med budskapet.
Det er unødvendig å bruke et større bilde enn det som kreves for sluttproduktet. Bildet ser ikke bedre ut fordi det har større oppløsning, det blir bare tyngre og tar mer plass. Den rette størrelsen er den beste størrelsen. Bruk heller ikke en størrelse som er for liten, for da ser bildet "pikslete" ut. Det har sprekker, det deler seg og ser rart ut.
Bildenes oppløsning og størrelse er viktig, og med den tekniske utviklingen der for eksempel dataskjermer blir bedre og bilder kan vises mer detaljert, stilles det krav om at bildene dine holder høy teknisk kvalitet. Når du skal bruke et bilde på nettet, er det bare interessant hvor stor det skal være i piksler i høyden og bredden. En nettside kan ha et dynamisk vindu slik at bildet kan ha flere piksler enn vinduets størrelse og dermed få en kvalitet som passer bedre på skjermen, noe som også er en fordel hvis du zoomer inn i bildet, fordi det fortsatt vil ha en høy kvalitet. Oppløsningen er bare interessant når bildet skal bli fysisk, for eksempel når du skriver det ut.
Generelt pleier man å bruke en oppløsning på rundt 300 ppi for bilder som skal trykkes, og rundt 72 ppi for bilder på nettet. Men dette kan variere. For eksempel kan forskjellige typer trykk kreve forskjellige oppløsninger. Bildet skal tilpasses til forskjellige typer raster og tetthet på rasteret, papirtype, bestrøket eller ubestrøket papir osv.
Også motivet avgjør bildets størrelse
Når du velger bilder til nettet, er det viktig at du tenker over innholdet i motivet, i tillegg til størrelsen. Små bilder med mange detaljer og linjer kan gjøre at bildet føles "grøtete", og at motivet blir vanskeligere å forstå. Med et enklere og tydeligere innhold er det lettere å forstå budskapet i bildet. Bruk av og til et "helikopterperspektiv" når du arbeidet med bildet, ved å se på nettsiden eller et annet produkt i sin helhet.
Et bilde med mange detaljer krever en høy oppløsning, mens bilder med få detaljer ofte kan skrives ut med en betydelig lavere oppløsning. Store bilder, for eksempel bannere til fasader, trenger man ikke skrive ut med høy oppløsning, siden man ikke ser bildene på nært hold.
Interpolering
Interpolering betyr at man forstørrer bildet, øker bildets piksler i høyden og bredden. I Photoshop kan du gå til: Bilde – Bildestørrelse, interpolere bildet og velge innstillinger: Automatisk, Bikubisk (myk overtoning) eller Nærmeste nabo (harde kanter) med flere, for å interpolere og få motivet med så god teknisk kvalitet som mulig. Forskjellige motiver kan kreve forskjellige innstillinger ved interpoleringen.
I dag går det greit å interpolere i Photoshop, men pass på å se gjennom bildene nøye etterpå hvis du vil være sikker på at alt er ok. Det mest optimale er at du allerede fra begynnelsen har et så stort bilde som du trenger for sluttproduktet ditt, slik at du ikke trenger å interpolere.
Hvitt og svart
Hvis du har en hvit bakgrunn eller lys himmel i bildet, kan du få en følelse av hvor friskt eller hvitt bildet er ved å legge det på en hvit bakgrunn. Da ser du hvor hvit flaten er i bildet ditt, og du kan justere hvitheten. Det samme gjelder for svart: Legg bildet på en svart bakgrunn, så oppdager du hvor svart det er. Det er så mange nyanser av hvitt og svart at et bilde med hvite områder lett kan oppfattes som gråaktig og dermed se skittent ut. For å justere hvitheten kan du for eksempel gå til: Bilde – Justeringer – Kurver. Når du endrer det hvite i kurver, har du god kontroll over all annen informasjon i bildet. Det er mange måter man kan endre hvitheten på i Photoshop. Du må finne den måten som passer for deg.
Riktig fargerom er viktig
Fargerommet er et område med en fargetolkning som brukes blant annet i fargesystemer for å standardisere farger slik at en spesifikk farge kan angis. Fargerom kreves for eksempel i forbindelse med kommunikasjon mellom fotograf og trykkeri, slik at fotografen vet med sikkerhet at han/hun får den fargen vedkommende vil ha på bildene når de trykkes. For at trykkteknikken skal kunne yte bildene dine rettferdighet, må de ligge i fargemodusen CMYK for firefargetrykk. I tillegg kan du lage en karakterkurve, en ICC-profil, for akkurat den trykkpressen, skriveren eller skjermen som bildet skal vises på.
RETNINGSLINJER
Rektangulært bilde på 100 MB (ca: 7250 x 4833 piksler) holder til ca:
178 x 127 cm 100 ppi
89 x 64 cm 200 ppi
59 x 42 cm 300 ppi
44 x 32 cm 400 ppi
Kvadratisk bilde på 125 MB (ca: 6610 x 6610 piksler) holder til ca:
168 x 168 cm 100 ppi
84 x 84 cm 200 ppi
56 x 56 cm 300 ppi
42 x 42 cm 400 ppi
HD-format, skjerm (f.eks. store lysbildefremvisninger):
1920 x 1080 piksler (kan også være 1280) ca: 6–7 MB
Oppløsning for forskjellige sluttprodukter ca:
100 ppi fasadebannere, store bannere
200 ppi avis
300 ppi magasiner og brosjyrer m.m.
400 ppi kunsttrykk
