Du har blivit utloggad på grund av inaktivitet. Logga in igen för att fortsätta handla!
Du har redan angett att du vill använda ett avtal eller annan kampanjkod vid ditt köp.
Du kan tyvärr inte kombinera flera kampanjkoder eller avtalsrabatter.
Rabatt med fremme koden
Rabatt med avtaler eller eksisterende kode
Var vänlig välj ett av alternativen
Kampanjkoden du angett är inte giltig.
En anledning är kan vara att perioden för kampanjen har gått ut, eller så ingår inga bilder i kundvagnen i denna kampanj.
Har du sett dem? Bildene som er tatt med hard blits, og som ubarmhjertig lyser opp motivet. De stikker seg ut og føles spennende og dynamiske, men passer kanskje ikke alle.
Vi kaller stilen flashback. Følg med på trendspottingen vår sammen med semiotikeren Karin Sandelin fra Kantar Sifo.
Karin, hva er typisk for denne stilen?
Flashback skaper skarpe kontraster mellom lys og mørke. Et intenst hvitt lys lyser opp det aller nærmeste i motivet og skaper samtidig skarpe skygger og mørke omgivelser.
De sterke kontrastene gir markerte konturer og et intensivt bilde som stikker seg ut blant de milde og romantiske filtrene som fortsatt er så vanlige. Bildet får en selvsikker og utfordrende karakter som både kan skremme og lokke observatøren, avhengig av hans eller hennes emosjonelle behov der og da.
Noen av oss husker kanskje fanzinenes bildespråk med hjemmekopierte stensiler av innsatte svart-hvitt-bilder som fikk høy kontrast og mye sverte. I begge tilfellene
skapes en opprørsk og punkaktig holdning, men i flashbacktrenden er det et helt annet nivå på kompetansen og de tekniske ressursene.
Begrepet flashback
Ifølge Wikipedia kan det psykologiske fenomenet flashback beskrives som "... et psykologisk fenomen av gjenopplevelse som innebærer at en person gjenopplever noe som har skjedd tidligere, ofte i form av raske øyeblikksbilder".
Denne beskrivelsen stemmer ganske godt med denne bildetrendens relasjon til autentisitet og nittitallet, utover det at bruken av blits har gjort comeback.
Hvordan oppsto trenden?
De fleste varemerker og organisasjoner jeg jobber med, mener det er viktig å signalisere autentisitet. Det har alltid vært viktig, men det er blitt enda viktigere med tanke på fake news.
I den daglige bildestrømmen dominerer hverdagsnære bilder – ofte tilrettelagte hverdagsskildringer som skal oppleves som både inkluderende og ærlige.
Etter hvert har uttrykkene for autentisitet utviklet seg, og vi ser flere former for emosjonalitet i bildetrendene. I mange år dominerte det nordiske hvite lyset sammen med romantiske motiver, og nå har vi sett veldig mye av nordic noir-trenden, som viser det autentiske med en mer alvorlig, dempet tone.
Jeg ser blitsens tilbakekomst som en videreutvikling av det autentiske uttrykket, akkurat som nordic noir var det, men med en mer eksplisitt og plutselig dramatikk
som er utadvendt, mer direkte utfordrende og oppsiktsvekkende – i hvert fall inntil videre. Vi ser jo få blitsbilder ellers i den generelle bildestrømmen på grunn av den teknologiske utviklingen og større kompetanse hos oss brukere. I vår felles bildekultur har blitsen formidlet spenning og intensitet i alt fra uskarpe bilder fra hjemmefester, eksklusive glimt fra den røde løperen og "der det skjer" til skrekkfilmenes dirrende og intense spenning. At vi svermer for nittitallet akkurat nå, er
også en del av svaret. Det var en tid da musikkvideoer og MTV var viktige visuelle innslag i hverdagen. Mange av dem har fått ikonstatus og har fortsatt relevans, som
The Prodigys No good med skarpe spotlighter, stroboskop og blitser.
Også opplysende fenomener som varslere, WikiLeaks og kildegranskning kan være den del av det komplekse nettet som påvirker utviklingen av bildespråket. I en tid der alle med tilgang til digitale sosiale plattformer kan spre budskapet sitt – ofte i en like kortfattet og direkte form som en blits – kan vi ikke bare stå stille i den nordiske romantikken. Vi kan
heller ikke nøye oss med å gi den et voksent, alvorlig uttrykk – det er flere sider ved det, og blitsbelysningen (flashback) er en av dem.
Hvilke signaler sender jeg med min kommunikasjon når jeg bruker slike bilder?
Det er mulig å bruke blits på ulike måter for å styrke kommunikasjonen din, også når det gjelder varemerkeidentiteten din. Generelt sender det signaler om en selvsikker og bevisst kjepphøy holdning, skarp og opplysende.
For hvem passer denne stilen?
Den kan være relevant i de fleste kategorier og for varemerker, myndigheter og organisasjoner. Lengst borte fra den ligger sannsynligvis statlige myndigheter, men ikke bli overrasket om du ser den hos en fagforening eller en hjelpeorganisasjon. Eller hvorfor ikke hos dem som ønsker å signalisere at de er en utfordrer med høy ekspertise og kompetanse innenfor finanssektoren? For alle som har fått nok av familieidyller og sommerenger.
Når bør jeg ikke bruke den?
Jeg vil generelt ikke anbefale den for et varemerke som ønsker å bygge en tillitvekkende og omsorgsfull identitet. Det avhenger selvfølgelig av hvilken kategori du tilhører. Innenfor mote og populærkultur er stilen allerede så etablert at den ikke virker like oppsiktsvekkende eller edgy som i andre sammenhenger.
Fråts i flashback!
Liker du denne stilen? Sjekk ut flashback tolket av Johnérs fotografer.
